New beginnings

Jeg vet ikke om noen leser denne bloggen lengre. Jeg vet med meg selv at jeg sluttet med det for ganske lenge siden. I begynnelsen av året blogget jeg stadig sjeldnere ettersom jeg koste meg. Virkelig koste meg. Jeg var aldri hjemme et sekund, alltid omgitt av supre mennesker i verdens beste by og tenkte at livet virkelig ikke kunne bli bedre. 

Altfor plutselig ble det sommer og disse vakre menneskene dro plutselig fra meg. Og da sluttet jeg altså med bloggingen igjen. Plutselig var ikke London så fantastisk lengre, alt var ikke like nysgjerrighetspirrende og verdt å utforske. Sammen med mennesker som Joey, Elise, Romeé og Julia forsvant en del av London som jeg satt så utrolig stor pris på, og jeg fant ikke inspirasjon verken til å skrive blogg eller å skrive noe som helst annet. Jeg føler meg så heldig som har venner og familie over hele verden, men jeg kunne godt ønske at alle kunne samles i London med jevne mellomrom. 

Heldigvis møtte jeg en som fort løftet meg ut av hullet jeg hadde havnet i og løftet humøret mitt betydelig. En som får meg til å smile mer enn jeg noen gang har smilt før. En som gir meg sommerfugler og som jeg blir glad bare av å tenke på. Og kanskje enda viktigere, som elsker London og til tross for at han har bodd her hele sitt liv, ser alt det fantastiske i byen som jeg falt pladask for.

Martin har ført min London-opplevelse til nye høyder. Bakgater som tidligere var ukjente, har blitt mine favorittsteder å holde til. Caféer jeg tidligere ikke kjente til, har blitt mine stamsteder. Han har vist meg en del av London, en mindre turistifisert del, som jeg setter så utrolig stor pris på. Det er denne delen av London jeg nå vil dele med dere. Så ja, her kommer enda et forsøk på blogg. Håper dere velger å følge med!



Å rømme fra virkeligheten - Clacton-on-Sea

Semesteret er vel overstått og så langt kan jeg vel ikke si at jeg har gjort stort annet enn å rømme fra det grusomme havet jeg vet jeg snart må kaste meg uti. Det har vel vært rimelig enkelt - først med besøk av familien Natland, deretter av Mamma, Pappa og Nikolai og med tempraturer godt over 20 grader. Mitt siste rømningsforsøk ble gjort i går da jeg tok turen til Clacton-on-Sea. Clacton ligger cirka halvannen times togtur nordøst for London og er en kystby som består av for det meste pensjonister. Men det betyr ikke at den er mindre koselig, og jeg koste meg med å sykle rundt i byen der i to dager. Her er dagene i bilder: 


Clacton by består av en lang, lang strand! Det var ganske så varmt den første dagen jeg var der - nærmere 30 grader!
Jeg hadde lett badet, men det var fjære da vi var der, noe som resulterer i at stranden blir ganske gjørmete. Så hvis det er flo neste gang, stuper jeg uti!

Vi syklet ganske langt - og jeg synes faktisk det å sykle var ganske morsomt igjen! Landskapet, og Clacton, er en blanding av Danmark, Gotland og Sør-Frankrike. Skjønner godt at folk vil feriere her (Tante Marit ;) )!

Her er jeg på Clacton Pier, som strekker seg langt uti havet og har en liten fornøyelsespark og arkader!


Her er ytterdelen av pieren!

Og her er den innerste delen...


Foran pieren!

Martin foran pieren


Ser på utsikten


Og den var veldig fint. Hav så langt øyet kan se!


Vi spilte på arkadene og Martin vant disse to.... pluss tre nøkkelringer og noen armbånd. Snakk om flaks!


Deilig å slappe av etter laaaang dag. Her en Martin sin hund, Floss.


Viktig å introdusere Floss til de nye kameratene våre


Dette er fra i dag, langt fra like varmt som i går, men vi syklet til dit Martin og familien pleide å ha campingvogn da Martin var barn.


Fin badestrand var det der også :)


Konklusjon: Jeg elsker Clacton og kommer helt sikkert til å dra tilbake


Bare se hvor fint og grønt det er!

Men nå ha jeg rømt nok for denne gang. På tide å være seriøs og faktisk finne svar på ting. Så kan jeg tenke på å rømme til Clacton igjen!


Noen er tydeligvis ikke like glad i Tuben som det jeg er.....

Work and fun...

Jeg har hatt det veldig fint i det siste altså. Selv om masse tid har gått bort til skole. Men nå er jeg ferdig med tre fag, så det vil si ONE to go, og så er det sommerferie. Hurra!
Tenkte jeg skulle utelate de kjedelige detaljene for dere, og heller vise dere bilder av det morsomme jeg har gjort i helgen som var :)

Torsdag dro jeg opp på campus, der jeg møtte Romeé. Skulle levere inn skolearbeid for Erika, som da fortsatt var stuck i Stockholm. Vi dro også en tur innom henne. Hun bor i Oakwood, i huset til en gammel dame, og har det søteste rommet noensinne. Et typisk engelsk hus med gulv-til-gulv-teppe til og med på badet og gamle møbler. 

Deretter dro vi og møtte Julia, Joey, James, Megan og Chantelle og lunsjet i Hyde Park. Det var så hyggelig å se alle sammen igjen, ENDELIG har de klart å komme seg hjem fra kontinentet igjen, etter å ha vært stuck i Barcelona og Roma.


Joseph Marshall


Joey og meg


Meg, Julia og Romee

Så dro vi hjem til campus (er det ikke litt rart at jeg fortsatt sier hjem?!), der vi hadde "goodbye party" for Romeé. Jepp, hjemturene har startet for dette semesteret også - helt grusom tid! Vi hadde uansett en kjempekoselig kveld.

Den søte jenta som dro fra oss!

Jeg og Julia, ready for a good time

Mie, allerede har good time!

Tre søtinger - Melissa, Joey og Elise.

Vi sluttet ikke avslutningsfesten der. Jeg sov over på campus og dro direkte til avskjedsfrokost, som vi såvidt fikk tid til før hun måtte komme seg avgårde til flyplassen. 

En del av gjengen under frokosten på Cafe Roma - Elise, Mie, Orson, Jack, meg, Chantelle, Claire, Mathias, Romee og Julia.

Romee og jeg, rett før avreise.


Tre søte jenter jeg ikke tror jeg har vist dere på bloggen før - Georgina, Coralys og Britania. Kjempesnille og greie jenter.

Så var det på tide og si hadet, fryktelig trist og jeg tror alle felte noen tårer. Og da hun skulle dro spilte de "New York" av Alicia Keys, som på en eller annen merkelig måte har blitt sangen vår dette semesteret. Det var en perfekt avslutning, men veldig trist også. Hvis jeg klarer å skrape sammen noen kroner, tror jeg at jeg vil ta meg en helg i Amsterdam i sommer og besøke Romee og Lindy, som var her forrige semester.

Deretter dro jeg til campus for å levere inn mer for Erika, og så hjem noen timer for leksejobbing. På kvelden dro vi på pubcrawl. Det var utrolig morsomt, vi latet som vi var en gjeng som hadde møtt hverandre på Heathrow Terminal 1, og som nå var stuck i London sammen på grunn av vulkanutbruddet. Jeg var Chrystal fra Miami, som hadde en pappa som var produsent av heller tvilsomme filmer. Veldig bra! 
Julia aka. Hayden, på starterbaren

Chantelle, Claire og Melissa

Joey og Louise aka. Zac and Chrystal

Meg og Melissa

Aminta og to kanadiske gutter vi kom i prat med

Aminta, helt klart kveldens beste skuespiller og den mest engasjerte. Løp rundt og skrek Heathrow Terminal OOOOONE hele kvelden, haha!

James, meg, Aminta og Georgina.

I går var egentlig ikke noe gøy! Satt hele dagen med leksearbeid mens de andre dro til cocktailbaren. Den vi alltid er på, ja. Og der møtte de tilfeldig på de kanadierne på bildet, som kom rett opp til Joey og sa "Hi Zac". Så da måtte dessverre historien vår avsløres, selv om det var gøy så lenge det varte ;)

I dag gjorde jeg lekser, helt frem til klokken fire da Erika kom hjem! Hurra, er deilig å få henne i hus igjen :) Claire, Elise og jeg tok en lang tur, og så lagde alle sammen middag sammen og Josh, Julia, Chantelle, James, Erika, Elise, Joey, Mie, Mathias, Orson og jeg satt ute og spiste middag. Det er så deilig i London for tiden med cirka 20 grader på dagtid, så merker at sommere begynner å nærme seg.

Det var alt for denne gang :) Blogges snart!
Klem

Nedtur - både fysisk og psykisk!

Enkelte ganger når jeg ligger i senga mi om morgenen, er det bare en ting som får opp motivasjonen tilstrekkelig til at jeg står opp og kommer meg mot døra. Det er tanken på at jeg skal på tuben og nysgjerrigheten på hvem jeg kommer til å se der i dag.

Dette høres egentlig helt rart ut, til og med for meg, når jeg skriver det. Men sannheten er at det nesten alltid er noe morsomt å se på. Uken før påsken var det en mann som sjekket ut damen som satt ovenfor han. Sidekompisen min og jeg diskuterte om han kom til å få nummeret hans eller ikke (han gjorde ikke det, men hun tok hans, ergo - han fikk ikke napp). Samme uken hadde jeg også en mann som så at jeg leste avisen over skulderen hans, og trakk opp en ny avis av bagen sin som han ga til meg. Det er også en entertainer på Piccadilly-linjen som veksler mellom å steppe og løse en Rubik's cube. Det er en mann som alltid sitter på Piccadilly-linken og som jeg veksler en setning eller to med, bare fordi vi kjenner hverandre igjen. Det er alltid noen som er full på tuben, og det kan være gøy eller ekkelt, hvis de spyr.

Som dere skjønner, det er alltid noe å se på. Alltid, bortsett fra i dag. Jeg klarte endelig å presse meg avgårde til å sette nesen mot tuben, bare for å finne ut at det var absolutt ingenting å se på. Jeg var ikke alene, men det var ingen så noe artig ut, ingen søte gutter, ingen som gjorde noe artig eller hørte på flau musikk altfor høyt.

Derfor tenkte jeg å dele med dere noen gode minner fra tuben; 

Det er viktig å se bra ut på tuben

Men ikke snakk som hvem som helst!


Bruk gjerne tiden på å catche up med en BFF!!!

Eller på å se på folk utføre imponerende akrobatikk.


Ta med turister på tuben

Noen ganger er det greit å bruke tiden på å sove

Eller på å få ut energi, hvis du absolutt ikke er trøtt.

Men som oftest vil folk bare sove.... Så ikke forstyrr!

Med mindre du har tenkt til å danse til Lady Gaga. Da er det greit!

Hjemme igjen!

Oj, det har visst blitt en liten stund siden jeg skrev her sist. Jeg dro overraskende nok hjem til Norge to dager før jeg egentlig hadde planer om, og det var deilig å komme seg bort fra drama og leksearbeid fra en stund. Selv om jeg hadde en koselig dag på BI der jeg leste med Ida. Fikk faktisk gjort veldig masse den dagen, så helt leksefri tok jeg meg ikke tid til. Men dramafritt var det helt klart, med en kjempefin uke med verdens beste på Kvitfjell og deretter en uke på Langhus.

Et av høydepunktene da var at mamma og jeg dro på innspillingen av Skavlan hos NRK. Der var blant annet Cheryl Cole, Sarah Ferguson og Bård Tufte Johansen gjester. Jeg dro jo på grunn av Cheryl, og klarte å få et smil og øyekontakt med henne før hun gikk på. Hurra, følte litt vibber til da jeg var 11 og hadde dilla på Spice Girls igjen. Selvfølgelig kom ikke Cheryl og jeg på skjermen sammen, så fikk ingen bilder, men det mamma og Cheryl delte tv-skjermen et halvt sekund:


....og mitt hår da.

I går kom jeg da hjem, jeg landet klokken 07.30 på flyplassen, klar til å ha overnattingsbesøk av Connie og hennes kusine. Bare dumt for meg at kroppen min hadde andre planer, og jeg brukte dagen på å løpe mellom doen og senga. Ikke gøy for meg eller dem :( Nå klarer jeg heldigvis å holde maten der den hører hjemme, så regner med at jeg er "fit-for-fight" fra i morgen av. Og da skal jeg kose meg med tur i parken, for her er det virkelig ordentlig vår med grønne trær og masse blomster. Pluss at jeg skal på biblioteket. Jeg er ferdig med alle semesterets timer og det er bare TRE uker til alt skal være ferdig. Uff! Men uansett, da er det også bare tre uker til familien Natland kommer. Hurra hurra!

Jeg drømmer om....

1. Sol - helgen var så fin, blomstene har sprunget ut i London, og vi kunne gå uten jakke og kjenne solen varme. Det er på tide, jeg har ikke bare fått tankegangen til en engelskmann (eller kvinne, kan jeg egentlig si), men også huden.


Bare se så fint det var i parken vår forrige tirsdag

2. Å få orden på neste år. "Hva skal du gjøre neste år?" er blitt mitt minst likte spørsmål. Jeg vet hvor jeg vil ende opp, men jeg vet ikke hvordan jeg kan ende der. Jeg er ikke motivert for mastergraden føler jeg, mest fordi jeg ikke vet hva jeg vil ta mastergrad i. Men burde jeg begynne på en ny bachelor? Burde jeg jobbe et år? Jobbing og deltidsskole? Alt jeg vet er at jeg vil være her i London til høsten igjen, her trives jeg så uendelig godt. Trenger virkelig en lang samtale med mine favoritt-coachere Tante Kari og Jottoen i påsken. 

3. Å bli ferdig med bachelorgraden min. Bare noen oppgaver igjen nå, så er jeg der!!! Jeg skal være flink pike og jobbe kjempegodt denne uken og neste, men ta fri i helgen. Men det er bare fordi noen av mine beste venner her borte snart er ferdige og drar hjem. Jeg vil nye hvert sekund jeg har med dem. Bare se på denne fine gjengen her; 

The Dreamteam; meg, Joey og Erika.

Ja, oss igjen. På St. Patrick''s Day. Men kan virkelig ikke få sagt nok hvor fantastiske disse personene er.


St. Patrick's! Joey, Romee, Claire og... Mathias ;)

Verdens beste gutt (nest etter Nikolai, Junior og pappa, selvklart)!

Julia (suss, suss), Romee og meg

James, Josh, meg og Julia. På et kjøkken jeg absolutt ikke savner (dette er der jeg bodde før altså).

4. Pappaen min. Jadda, der har du det. Med alt som har gått galt i det siste, synes jeg egentlig det hadde vært veldig greit å ha pappa her borte. Men vi har fått det ganske så fint altså, det skal sies. Her er mitt rom. Jeg beklager på forhånd for dårlig kvalitet på bilder, men sånn er det bare når Louise har klart å miste minnekortet på kameraet sitt (er det muuuulig?).

Send og kommode. MIND THE GAP!!


The other corner. Med mitt fine speil, laget av resirkulerte magasiner. Det er som skapt for meg med andre ord. Selv om jeg aldri ville gjort noe slikt med mine babyer!

Klesskap og .... mer klær! 

Det var alt for i dag. Jeg kunne nok lagt til mye mer, og fortelle dere om mine større drømmer, men nå må jeg prøve å skype med mamma og pappa (alle andre også; få dere skype!), se på Paradise Hotel på webtv OG gjøre skolearbeid! 

God natt :) 


Besök av Ida

Hei alle sammen.
Beklager at jeg ikke har skrevet her på en hel uke. Mandag, flyttedagen, stod jeg opp og da hadde laptopen min takket for seg. Mamma og pappa har nå sendt installasjonscd over, så det ordner seg forhåpentligvis neste uke, men akkurat nå så  må jeg blogge fra Erika sin laptop. Merker det er litt vanskelig med et svenskt tastatur.

Flyttingen har stort sett gått fint. Stort sett må jeg si, for alt har ikke akkurat gått smoothly. Onsdag ble möblene våre levert, og David kom hit for å hjelpe oss med å skru opp. Vi hadde bedt han ta med skrutrekker, og ble overrasket da vi så hva en skrutrekker faktisk er. Vi mente jo drill, og man kan visst ikke få gardinstangen skrudd inn i en murvegg med skrutrekkere. Skuff. Så gikk han lös på sengen min, og da han skulle sette inn de plankene som skal under madrassen passet ikke de. Tenkte ikke så mye på det da, men dagen etter da jeg skulle tilbake til IKEA, tenkte jeg at det var rart for sengen min er jo 140 seng, og plankene var jo samme lengde. Men da jeg målte med målebånd, fant jeg ut at jeg hadde tatt feil seng, en 160 seng. Og jeg hadde allerede pakket ut min 140 madrass. Ga opp tilslutt, så nå har jeg 20 cm på siden der jeg har stappet nedi en dyne og noen pledd. Og et skilt der det står "mind the gap" skal henges over.

I tillegg har jeg malt veggene denne uken, så nå har det blitt riktig så koselig på rommet mitt. Skal vise dere bilder når jeg får dataen min i orden igjen. Bankkortet mitt er også blitt avmagnetisert denne uken, og fungerer ikke, så jeg tror virkelig på det ordtaket som sier at hvis en ting går galt, går alt galt. Veldig morsomt, men jeg er sikker på at jeg i hvert fall har lärt en ting eller to denne uken.

I går kom Ida på besök, og det var akkurat passe timing, var deilig å få en av de närmeste på besök da jeg trengte det mest. Det er SÅ koselig å ha henne her, jeg har savnet henne masse og gruer meg allerede til hun drar igjen. Jeg föler jeg ler hele tiden. I går var vi ute med en del venner av meg, ellers har tiden gått med på shopping og trasking i Londons gater. Vi så forresten Blondinbella i dag på Harrods, det gjorde dagen min. I morgen tror jeg vi skal ta oss en båttur på Themsen hvis väret blir bra slik det er meldt.

Jeg synes forresten det er så koselig med kommentarene dere legger igen, er virkelig lys i hverdagen.

Mobilen min er borte....

Først av alt - jeg hater britisk byråkrati! Personnummer i dette landet er ikke-eksisterende, og man legitimerer seg gjennom bankkort eller bankutskrifter med bilde uansett hvor man går. Dette er fryktelig tungvindt, og det har jeg fått erfare mer enn nok denne helgen. Bankkonto er enda ikke fikset, ettersom brevet jeg hadde fått fra universitetet ikke var adressert til dem, men til meg selv. Så nå er det ny runde der igjen, før det kan fikses. Så den første husleien ble betalt med kontanter på posten. Snakk om å gå tilbake til 60-tallet!

Så skulle Erika og jeg fikse trådløst nettverk til internett som vi skal ha i leiligheten. Det var plent umulig, siden vi ikke hadde engelske bankkontoer. Derfor har jeg nå et pay-as-you-go internett. Kunne ikke leve uten internett, selv ikke i noen uker. Etter det møtte jeg opp med mormor og morfar og dro på kafe med dem. De var på "overraskelsesbesøk" i helgen, utrolig hyggelig, kunne bare ønske jeg hadde hatt mulighet til å være mer sammen med dem.

Fredag dro også Julia, James og jeg til Fabric. Her er noen bilder fra før vi dro: 





Det var et virkelig kult og stort sted, og vi koste oss masse. Helt til Julia og jeg fant ut at både min og hennes mobil var sporløst forsvunnet. Jeg vet ikke om vi har mistet de eller blitt frastjålet de eller hva, men litt krise er det, siden noen av nummerene er uerstattelige. Og jeg har nå fått nytt nummer også! 

Møtte mormor på lørdag igjen, og hun måtte bli med på mobiltelefonjakt. Det virket først umulig ettersom jeg ble nektet kontrakt, siden jeg ikke har.... ja, du gjettet det.... engelsk bankkonto. Men fikk heldigvis kjøpt meg en pay-as-you-go mobil fra Orange etter å ha fortalt hele historien til ekspiditøren der. Så vær så snill, jeg mangler nummere - legg igjen nummeret ditt her, send en melding på facebook eller en mail!

Etter det dro jeg hjem og pakket, i dag gikk flyttelasset til den nye leiligheten. I morgen natt blir første natt i ny leilighet!! Gleder meg masse, MASSE. Skal bli godt å komme i egen leilighet nå.

Håper alle har hatt en super helg! 

En engelskmanns vaner og uvaner

Vaner jeg har lagt meg til etter å ha flyttet til London:

1. Å si 'sorry' for alt. Sorry for at jeg skal gå forbi deg, sorry for at jeg står i veien, sorry for at jeg eksisterer i det hele tatt.
2. Å gå på venstre side. Det tok tid å lære seg at bilene kjører på venstre side, men nå går jeg på venstre side forbi folk i butikken til og med. You don't always have to be right!
3. Å bruke hårprodukter for 'anti-frizz'. Frykter mine max-volume-produkter er byttet ut for godt, hardt-vann som det kalles og fuktighet i luften gjør at jeg ser ut som et troll hvis jeg ikke bruker 'anti-frizz'.
4. Og når vi er på snakk om vann, jeg er vant til at vannet smaker klor. Jeg smaker det ikke engang lenger, men jeg VET det gjør det. 
5. Å snakke med tilfeldig møtende. Eller, jeg vet ikke helt om jeg kan skyte på meg denne enda. Jeg blir stadig like overrasket når noen som jeg ikke kjenner begynner og konversere med meg i butikker, på tuben eller bare på gaten. Men jeg har i hvert fall begynt å like det, og avslutter ikke lengre samtalen etter et par sekunder.
6. Være uforskammet høflig. Jeg åpner dører, jeg takker for alt og jeg går til side hvis jeg er i veien for folk. Mine manerer har aldri vært bedre.
7. Kalle folk love, sweetheart eller lady. Vi snakket om dette her om dagen, folk kaller alltid meg for love eller sweetheart og Erika kaller de for lady. Rett skal være rett, Erika er en lady. Men det er litt morsomt synes jeg, og noterer at flere og flere er for meg blitt 'love'.

Vaner jeg, takk og pris, enda holder meg unna:

1. Kle meg som en hore. Av en eller annen grunn tror alle jentene her at det er ok å vise kløft og skritt samtidig når man skal ut på byen. Jeg derimot er pakket inn i skjerf, tykke strømpebukser og med votter. 
2. Chips, eller crisps som det kalles, til alle måltider. Dette spiser folk i alle sammenhenger, dog helst som lunsj eller mellommåltid i en forelesning. Kan ikke tenke meg noe mer uappetittelig, for å ikke snakke om at det fører til fettete fingre til alle døgnets tider.
3. Røyking. Dette er rett og slett som å gå tredve år tilbake i tid.... Rullings, anyone? Alle i London røyker rullings. Eller enda bedre - hasj. Etasjen under meg er alltid full av røyk, og kan beskrives som en stor hasjplantasje. 


Les mer i arkivet » Juli 2010 » Mai 2010 » April 2010
hits